Fortsatt litt euforisk etter to nydelige skiturer i Bymarka denne uka.
Ikke det at jeg aldri har vært i marka, eller på ski, tidligere. Jeg har såvisst vært klar over Bymarkas fortreffeligheter, men aldri før har jeg kjent det så sterkt på kroppen.
At det å være ute i naturen vinterstid rett og slett er medisin for topplokket, trening for hjertet og en vidunderlig måte å samle ny energi på.
Dere vet jo hva jeg snakker om. For dere har jo vært der selv. Skistua, skileiken, Gråkallen, Elgsethytta og Vintervatnet. U name it. Stedene er mange og utflukter i fleng.
Kilometer på kilometer med nypreppa løyper, utført av ildsjeler og entusiaster som virkelig legger alt til rette for at tusenvis av byfolk skal få glede av å komme seg ut på tur.
Nei, dette er ingen reklametekst for skisporet.no, Trondhjems Skiklub, Trondhjems Turistforening eller Trondheim Bydrift.
Men du verden så glad jeg er for å bo i en by som virkelig har skjønt det.
At natur og kultur og by og land går hand i hand. Og at det å komme seg ut er en velsignelse, en gave, en nødvendighet.
Denne uka sender jeg en ekstra stor takk til Birger og de andre entusiastiske medarbeiderne på Grønlia. Koseligere hytte skal du lete lenge etter – og de har åpent hver eneste dag!
Den ligger heller ikke lenger unna p-plassen enn at sånne nyfrelste turskigåere som meg – med anorakk og gammelt skiutstyr – fint klarer å gå de 4,5 kilometerne som må tilbakelegges for å komme fram til den privatdrevne hytta i skogen.
Med utsikt over Skjelbreia der sola i dag skinte ekstra sterkt.
Jeg ble nesten litt euforisk.
Se flere bilder på mitt Bymarka-album på Flickr:-)