Fortsatt litt euforisk etter to nydelige skiturer i Bymarka denne uka.
Ikke det at jeg aldri har vært i marka, eller på ski, tidligere. Jeg har såvisst vært klar over Bymarkas fortreffeligheter, men aldri før har jeg kjent det så sterkt på kroppen.
At det å være ute i naturen vinterstid rett og slett er medisin for topplokket, trening for hjertet og en vidunderlig måte å samle ny energi på.
Den privatdrevne hytta Grønlia ligger vakkert til med utsikt over Skjelbreia i Bymarka og er et kjærkomment turmål for små og store. Foto: Kjersti Lunden Nilsen
Dere vet jo hva jeg snakker om. For dere har jo vært der selv. Skistua, skileiken, Gråkallen, Elgsethytta og Vintervatnet. U name it. Stedene er mange og utflukter i fleng.
Kilometer på kilometer med nypreppa løyper, utført av ildsjeler og entusiaster som virkelig legger alt til rette for at tusenvis av byfolk skal få glede av å komme seg ut på tur.
Men du verden så glad jeg er for å bo i en by som virkelig har skjønt det.
At natur og kultur og by og land går hand i hand. Og at det å komme seg ut er en velsignelse, en gave, en nødvendighet.
Den privatdrevne hytta Grønlia ligger vakkert til med utsikt over Skjelbreia i Bymarka og er et kjærkomment turmål for små og store. Foto: Kjersti Lunden Nilsen
Denne uka sender jeg en ekstra stor takk til Birger og de andre entusiastiske medarbeiderne på Grønlia. Koseligere hytte skal du lete lenge etter – og de har åpent hver eneste dag!
Den ligger heller ikke lenger unna p-plassen enn at sånne nyfrelste turskigåere som meg – med anorakk og gammelt skiutstyr – fint klarer å gå de 4,5 kilometerne som må tilbakelegges for å komme fram til den privatdrevne hytta i skogen.
Med utsikt over Skjelbreia der sola i dag skinte ekstra sterkt.
Jeg ble nesten litt euforisk.
Den privatdrevne hytta Grønlia ligger vakkert til med utsikt over Skjelbreia i Bymarka og er et kjærkomment turmål for små og store. Foto: Kjersti Lunden Nilsen
