Alternativ til GPS

Var så heldig å treffe på denne hyggelige fyren, dronenerd, forsker, teknologiekspert. Han kan det som er å kunne om radioteknologi, teknisk kybernetikk, navigasjon og droner. Jeg kan omtrent ingenting. Men det er utrolig artig å lære litt!

I løpet av en formiddag på opptak og fotoseanse på NTNU i Trondheim ble jeg iallefall lit klokere i form av ny kunnskap. Visste du at det nå finnes et alternativ til GPS-navigasjon? Dette har NTNU-stipendiat Kristoffer Gryte forsket på i mange år, og på mandag disputerer han og tar sin doktorgrad innen temaet.

Jeg har en artig jobb!

Midtveis

Denne sommeren ble noe helt annet enn jeg kunne ha forestilt meg. Det som så ut til å bli en fin og rolig sommer med kombinasjon av hjemmetilværelse, hytteliv, litt jobbing og få planer, ble i stedet preget av det som skulle vise seg å bli en av de tøffeste og mest krevende øvelsene jeg så langt i livet har vært stilt overfor.

Jeg fikk beskjeden rundt St.hans. Jeg satt med min datter på ni i fanget. Vi hadde blomsterkranser i håret og ventet på at ettermiddagen skulle tilbringes med pølsegrilling i fjæra. Men først måtte vi svare på 20 spørsmål. Rebus hører med når sanitetskvinnene i Snillfjord arrangerer sin årlige St. Hansfeiring på den nedlagte skolen i bygda. Lite visste jeg hva som skulle komme et par dager senere.

Telefonen som ringte og den svake, litt forsiktige, men allikevel svært så tydelige stemmen i den andre enden. Nyheten om at min venninne gjennom snart 30 år ikke lenger var blant oss.

SolnedgangDet er snart to måneder siden nå. Og jeg vil aldri bli den samme etter dette.

Til tross for at jeg var der i kapellet og så kisten. Blomstene. Alle hilsenene. Foreldre, søsken, tanter og onkler. Bildet av henne i den store rammen rett bak, smilende, på en av sine mange sykkelturer i nærområdet der hun bodde de tre siste årene. Et bilde nærmere 500 Facebook-venner hadde et nært forhold til, og som viste henne fra sin aller beste side.

Men livene våre finnes bare i korte versjoner i sosiale medier. Det må mere til for virkelig å kunne kjenne et menneske. For å vise at vi bryr oss. For å holde kontakten med dem vi er glad i.

Jeg var intetanende om at det kunne skje noe så brått. Ikke en gang jeg, som trodde jeg var så nær.

Men hele denne hendelsen handler ikke om meg. Den handler om min gode venn siden ungdomstida, og som til tross for perioder uten mye kontakt alltid var der for meg. Og som hadde den største kjærligheten av oss alle.

Ingen var så sterk som deg. Og jeg har i sommer stilt meg selv et spørsmål jeg dessvere aldri vil få svar på: Går det an å være for sterk?

Du er borte nå. Men du er her fremdeles. Når jeg plukker bær i skogen, smaker på eplebrennevin etter middagen, hører på Bowie, eller leser bøkene til Elena Ferrante.

Du har i sommer vært innom meg mange ganger. På Gamle Bybro, Festningen, konsert på Sverresborg, sykkeltur til Ila. På biltur over Venabygdfjellet.

Overalt ser jeg deg. Og du smiler så rolig.

Strombu_rasteplass_1Sommerferien går snart mot slutten.

En ny hverdag skal straks begynne, og en ny høst med rutiner og dagligliv er rett rundt hjørnet. Men jeg skal ikke lenger sitte på FaceTime og se ditt lysende ansikt, ei heller din smerte og din ensomhet, høre deg snakke direkte til meg når det virkelig gjelder, eller le av dine underfundige språklige krumspring i kommentarfelt på Facebook.

Jeg sørger. Savner. Lurer. Og grubler.

Jeg er midtveis i livet og skjønner alt – og ingenting.

Men først og fremst lyser jeg fred over ditt minne.

Jeg vil for alltid huske deg som en av de aller, aller beste.

Jeg takker deg for at jeg fikk være din venn.

 

 

 

 

Emosjonelle tanker fra Tigerstaden

Jeg har en plan om å skrive et blogginnlegg i uka.

Foreløpig har det ikke gått så bra. Verken i januar eller i februar.

Jeg er altfor opptatt med min hektiske arbeidshverdag som frilansjournalist med base i Trondheim. For det meste skriver jeg for Trondheim24.no (følg byens nye nettavis på Facebook, Instagram og Snapchat!), men jeg skriver også for andre lokalaviser, magasiner og bransjeblad.

I det siste har jeg også utvidet historiehorisonten til Trøndelag. Det er jo så mye som skjer, så mange mennesker å møte, så mange historier som må fortelles.

For eksempel det at Kirsti Huke for en uke siden ble tildelt Radka Toneff Minnepris. Mitt intervju med henne ble en fin kultursak i Trønderbladet denne uka.

Eller at mitt møte med Kjell Erik Killi-Olsen ble til en fin nettsak i Magasinet Kunst.

Den ble publisert i dag, og jeg tenker med stolthet og takknemlighet på alle de flotte menneskene jeg møter. Hver eneste uke.

Og i går ankom jeg Oslo. Med tog. Bare den seks timer lange reisen kan gi inspirasjon til å skrive en hel bok. Men det er en helt annen historie.

Tigerstaden.

Her finnes en historie på hvert et hjørne, over hele byen, på busser og trikker og tog og kaféer og butikker og skoler – overalt. Jeg liker å fange små øyeblikk på Instagram. Det er jo også historiefortelling.

Og i går var jeg på Sentralen i Øvre Slottsgate 3, i den nedlagte banken, som åpnet for nøyaktig to år siden. Inspirerende sted!

Og et veldig inspirerende foredrag av og med Kathrine Aspaas som i går lanserte «Den emosjonelle revolusjon».

Denne uka gir hun ut bok med samme tittel.

Hun er en inspirerende, morsom, karismatisk og interessant person – som er flinkt til å dele. Jeg fikk mange nye ideer. Og for det er jeg veldig takknemlig.

Hun skriver om det i boken sin. Takknemlighet. Og viktigheten av å være takknemlig, helst litt hver dag. Jeg prøver. Og innser i det jeg skriver dette at jeg er takknemlig for at jeg tros alt klarte å få opp denne bloggen. Selv om jeg ikke har klart å skrive hver uke. Ennå.

Da er det godt vi har Kathrine Aspaas som lærer oss at vi mennesker er feiltastiske. Det kunne jeg sannelig også skrevet et blogginnlegg om. Eller kanskje en egen artikkel?

Har du tips til gode historier som fortjener publisitet må du gjerne kontakte meg.

I mellomtiden satser jeg på at mars blir bedre. Med tanke på blogginnleggene mine altså.

Jeg kan iallefall være takknemlig for at jeg fikk ut denne teksten, på en fredag. I Tigerstaden.

 

God helg!